Ansettelse i partssammensatt utvalg:

Vil det inspirere de frivillige?

Kirkemøtet skal 21.-24. sept bestemme hvem som skal være de ansattes arbeidsgiver.
Det er fremsatt 3 modeller og i alle modeller tas det som en selvfølge at ansettelsene skal skje av et
partssammensatt utvalg (Psu).
Vil dette inspirere de frivillige i menighetene til innsats?

Dette partssammensatte utvalget er tenkt sammensatt av representanter fra arbeidsgiver
(fellesrådet eller rettssubjektet Dnk sentralt), menighetsråd, biskopen og fagforeningene.
Det snakkes mye om at menighetsrådene skal ha medbestemmelsesrett ved ansettelser.
Slik det er nå, har menighetsrådene uttalerett og en representant som ikke har bundet mandat i
ansettelsesutvalget når det gjelder ansettelser av prestene.

Når menighetsrådets representant ikke har bundet mandat fra menighetsrådet betyr det at denne mye lettere kan bli overtalt av de øvrige i ansettelsesutvalget i forhold til å levere en samlet innstilling til ansettelse.
Det er også varierende om de som ansetter tar hensyn til menighetsrådenes ønsker om ny prest.
Vi finner ofte et stort misforhold mellom kompetansen til menighetsrådets og de andre medlemmene i dagens ansettelsesutvalg.

I ansettelsesutvalget møter menighetsrådets representant prosten, personal,ansvarlig på bispekontoret og en representant for fagforeningene.
Alle disse med god kompetanse og erfaring fra mange ansettelser, mens menighetsrådets representant mangler kanskje både
erfaring og faglig kompetanse på feltet. 
Menighetsrådet er i dag representert, men er nok den som har minst innflytelse både på innstillingen og ansettelser i egen menighet.

Partsammensattutvalg, hvem ansetter?

Hvis kirken begynner å ansette menighetenes arbeidere i partssammensatt utvalg, hvordan vil det bli?
Vil vi finne samme kompetansemisforhold som i dagens ordning?
Hvor mange tilreisende med høy kompetanse og erfaring med ansettelser vil komme når noen skal ansettes i lokalmenigheten?
Det er tenkt at menighetsrådet skal ha flest representanter i Psu, men igjen, er de godt nok skolert og har de så mye erfaring at de klarer å styre ansettelsene når det kommer noen som har ansettelser som yrke fra fellesrådet eller biskop, dessuten noen fra fagforeningene?

Vi tror ikke det. Det vil være de tilreisende som vil trekke det lengste strået de fleste ganger.
Menighetsrådets representanter får være med å kaste glans om samværet.
Vi synes det er bra med kompetanse, men det er ikke bra at menighetsrådene høyst sannsynlig ikke er de som styrer ansettelsene.
Og hva med menighetsmøtet, altså de øvrige medlemmer i menigheten?
Burde ikke de på et eller annet vis ha uttalerett?
Hadde det ikke vært en ide at menigheten hilser på de de tenker å ansette før en eventuell ansettelse?

Hvis det er tilreisende som ansetter; Vil det gi lokal inspirasjon?

Nå har menighetsrådene (MR) i praksis få oppgaver og lite ansvar.
De skal lede det kristelige arbeidet i soknet, men i praksis blir det kaffekoking, svare på høringer fra Kirkerådet og kanskje kirkeverttjeneste som blir deres oppgaver.
Som vi har skrevet før, har de ikke ansatte til å hjelpe seg,fordi soknets ansatte disponeres av prosten eller fellesrådet.

Dette inspirerer ikke og gir heller ikke mulighet til å bygge menighet og det kristne fellesskapet i menigheten.
Derfor er det viktig at det er MR, med for eksempel uttalelse fra menighetsmøtet, som ansetter menighetens arbeidere.
MR må ha hånd om hele ansettelsesprosessen fra å utforme utlysningstekst til ansettelse.
Under ansettelsen vil det være fint om menighetsrådet forsterkes med en tillitsvalgt fra staben og presten, som allerede er en del av menighetsrådet kan begge ivareta denne yrkesgruppens ønsker.

Så må heller vi gi opplæring til MR om ansettelser på forhånd for at ansettelsesprosessen skal bli best mulig.
Menighetene er ikke tjent med at utenforstående tar hånd om ansettelsene, uansett hvor flinke de er.
Det fordi det fratar menighetene eierfølelse til egen menighet og de utenfra har heller ikke samme syn for og kompetanse til å velge noen som passer til menighetens visjoner og som har de gavene som ellers mangler i menighetens ledelse.

Neste kirkevalg

Vi ser at mange av de som sitter i MR i dag ikke har kompetanse på ansettelser og det å være
arbeidsgiver. Vi tenker vi løser dette med at vi bevist får noen på MR listen til kirkevalget neste år
som har denne kompetansen i tillegg til at for eksempel bispekontoret eller KA og andre kan ha
tilbud om kurs for de MR som trenger det.

Hvordan bygge kirken og hvorfor er de frivillige så viktige?

Menighetene kan bare bygges nedenfra.
Derfor er det viktig at kirken må organiseres slik at en oppfordrer til, åpner for og styrker frivillig innsats i menighetene.
Hvis det ikke finnes mennesker i en kirke, kaller vi det en tom kirke.
Poenget er å fylle kirkene, ikke tømme dem.
Derfor er det viktig at vi engasjerer kirkens medlemmer, utfordrer dem, gir ansvar og følger dem opp.
Efeserbrevet 4,11-12 og utover skisserer hvordan kirken er tenkt bygget.
Kirken/menigheten skal ledes av ledere med fem forskjellige ledergaver.

Deres hovedoppgave er å hjelpe de andre til å leve i, utføre sine kall og bruke sine gaver.
Da vil Kristi legeme på jord – kirken bygges opp.
Så hvis vi unnlater å bygge mennesker ved å gi utfordringer, oppgaver, opplæring og ansvar,
så vil vi kun få noen få deltakere i kirken.
Vi vil som nå ha problemer med å rekruttere nye ansatte, ganske enkelt fordi det er få å velge blant.
Så fortsetter vi som nå, at det er utenforstående som ansetter menighetens arbeidere, så vil vi få en
kirke, som ikke rommer andre enn de som har betalt.

Er det, det vi ønsker ?